lørdag 29. januar 2011

På 99-årsdagen til Arne Næss

På torsdag var timeplanen blitt oppløst på grunn av noen klasseturer, og norsklærerkollega Ragnhild og jeg grep anledningen til å gjøre noe tverrfaglig med niendeklassen vi begge har i hver våre fag. Siden vi nettopp var i gang med generatorer og vannkraftverk i naturfagtimene, mens elevene hadde arbeidet med filosofer i norsktimene, og siden Arne Næss helt tilfeldigvis ville fylt 99 år på akkurat denne dagen, så var Altaaksjonen et naturlig tema å velge.1

Vi delte elevene inn i grupper som fikk sette seg inn i rollene til ingeniører, samer, politifolk, aktivister og politikere. En elev ble tildelt rollen som Arne Næss, og en annen skulle representere Gro Harlem Brundtland. Hver gruppe fikk ei liste over filmsnutter og noen spørsmål de skulle forsøke å svare på. Målet var at elevene skulle kunne spille et folkemøte om utbyggingskonflikten på slutten av dagen.
Oppstarten gikk noe trått, med mange tekniske problemer ved avspillingen av filmklippene vi hadde lagt i kildelista, og stor forvirring om oppgaven blant elevene. I løpet av den første timen var nok både Ragnhild og jeg inne på tanken at dette kunne bli en smertefult lang dag.

Så begynte det å løsne i andre time. De to elevene som agerte journalister tok med seg gruppe etter gruppe ut i studiehallen og forhørte dem om deres syn på utbyggingen av Altaelva. For noen begynte bitene å henge sammen da. Etter at de første elevene hadde lagt ut sine løsninger på oppgavene på Kidblog ble det lettere for medelevene å følge etter, og snart hadde de fleste publisert ekstra kilder og notater.

Til tredje timen plasserte elevene pultene sine i en ring, og så fikk hver gruppe legge fram sin sak. De fleste leste opp fra notatene sine, og i en stil som tydelig formidlet at de nå la fram en tredjeparts syn, som en jo gjør i en skoleoppgave.

Så, et stykke uti møtet, begynte elever å snakke for synet de hadde fått tildelt som om det var deres eget. Ingeniørene slapp papiret sitt og la ut om fordelene med vannkraftverk og strøm mens de gestikulerte ivrig. Aktivistene lente seg forover og understreket at det var viktig å vise respekt for levende vesener, og la til for egen regning at de vel kunne greie seg uten strøm nå som før. En av samene la til at ingeniører og politikere ikke hadde noe med å bestemme hva andre trengte. Eleven som spilte Arne Næss snakket rolig og overbevisende for naturvern. Eleven som representerte Gro Harlem Brundtland gikk fra å lese opp ferdige notater om hva regjeringen mente til å snakke om hennes ønske om å forbedre samenes vilkår ved å sørge for at de fikk strøm.

Ragnhild gikk fra å fiske og grave etter uttalelser til å minne elevene på å snakke etter tur. Da det var fem minutter igjen og på tide å rydde var det protester fra elevene. Under ryddingen gikk en av aktivistene bort til en journalist for å klage over at hun hadde stilt samene så kritiske spørsmål om deres avvisning av kraftverket: "Du skulle jo være nøytral!"

Statusrapport: Klassen har representanter som kan argumentere sjølstendig for vannkraftverk såvel som for naturvern og naturfolks rettigheter. Arne Næss har blitt en kjent person for elevene, og de kommer nok til å huske at han ble tatt ut på gangen av politiet. Avstandene i Norge og lengden på Finnmark har blitt meningsfulle størrelser. Vi kan huke av på en rekke kompetansemål om samene. Og elevene begynner å bli vant med å bruke Kidblog.

Under forberedelsene til prosjektet hadde en kollega som overhørte oss overrasket ved spontant å begynne å synge på Detsikavisa. Kanskje kan det gjentas med klassen hennes hvis det skulle bli en beleilig timeplanoppløsning en dag. Det ville være moro, i alle fall.

1 Det må innrømmes at vi tok oss friheter med historien her. Næss deltok på Mardølaaksjonen, ikke på Alta. Det hadde vi imidlertid ikke oppfattet før vi var i gang, så det fikk være denne gangen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar